Fra Fjell til Fjord - Sport 1

Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Fra Fjell til Fjord - 295 km på terrengsykkel

Fra Fjell til Fjord

Stian Benkø er en lidenskapelig terrengsyklist med sans for lange turer. Høsten 2013 syklet han de 295 kilometerne fra Venabygdsfjellet til Oslo – mest i terrenget og på grus.

Stian er produktansvarlig for sykkeltilbehør hos Sport 1 Gruppen AS. Her er hans egen beskrivelse av opplevelsen:

Gode forberedelser

Forberedelsene avgjør om du får en fin tur eller ikke. Utstyr skal testes, mat skal smakes og bagger/sekker skal pakkes. Etter mye småturer og uttalige timer med nettsøk havnet jeg på 20,5 kg der 1,5-2 kg av utstyret var sykkelspesifikt.

Startet søndag morgen

Søndag kl 09:30 satt jeg i marsj fra Venabygdsfjellet. Målet var å komme meg vel 50 km på vei. Første etappe var tøff. Jeg hadde syklet en del i dette terrenget før, men det var noe ganske annerledes å tråkke i vei med over 20 kg ekstra på sykkelen…

Tøff første dag

Allerede ved lunsj forstod jeg at det skulle holde hardt å sykle 50 km. På en slik tur er det ikke snakk om å kunne hente inn tid ved å sykle fortere, alt er styrt av terrenget. Dagen ente ved Vetåbua etter 30 km. Litt kort, men her er det en fin elv og ikke minst en utedo. Luksus!

Fullastet sykkel

Havregrøt

Dag 2 startet bra. Stod opp med sola og fikk i gang havregrøten. Prøvde å få i meg mye mat for ha litt å gå på. I dag ventet nemlig turens høyeste punkt, samt mye annet jeg ikke visste om enda. Etter litt ”bushwacking” og en skikkelig myrkryssing, begynte stigningen. Jeg bega meg nå inn i Goppolen, og høydemeter skulle vinnes. Merka at 30-36 i utveksling var litt tungt, så jeg måtte ta bena fatt litt mer enn ønskelig. Vel fremme på toppen kom utsikten alle stisyklister elsker. Lange slakke smale stier. Litt Snickers i skrotten så var jeg klar for 30 minutter slakk utfor.  Og vips så var all gåing og slit glemt. Dette måtte jo bli en knalldag!

Men dette var høydepunktet. Resten bestod av trasking med sykkel. Et og annet glimt av sti dukket opp, men så fort jeg hadde tråkket et par tråkk, eller stoppet for å ta et bilde, så sluttet stien. Da jeg senere på ettermiddagen nådde Birkebeinerveien var det med et gledens sukk. Grus! Dette er vel nesten som å ”banne i kjerka”, men etter å ha trasket så lenge på stein at det var avtrykk av skoklossen i foten, så var grus som nykjørte spor for en skiløper!

Kaldt

Dag 3 startet kaldt med nedbør i lufta. Det var ikke et direkte snøfall, men hvitt ble det. Dette gjorde avgjørelsen veldig enkel. Denne gangen vant grus i kampen mot snølagt stein og glatte røtter. Da ble det Birkebeinerveien og videre inn på Birkebeinertrassen etter hvert. Litt flaut, men jeg koste meg på grusen, noe jeg vel nesten ikke gjort siden pappa og jeg hadde våre ukentlige søndagsturer året jeg fylte 16.

Mange mil

Klarte mange mil i dag, ga meg ikke før jeg var godt inne i Elverumtraktene. Hadde tenkte meg enda lenger, men da jeg traff på en gapahuk med bålplass, vedstabel og utedo i 16-tiden, var det lett match. Her skulle jeg sove! Ble en riktig koselig kveld. Bålet brant godt og det var deilig å hvile et par timer ekstra denne kvelden. I tillegg slapp jeg å sette opp teltet og jeg fikk lufta alt skikkelig godt. Etter noen timer med solbærtoddy, kakao og annet småsnacks ble det natta.

Les Stians test av Surly Krampus.

Nattefrost

Startet rolig

Dag 4 startet rolig. Jeg skulle innom depotet i dag, og siden pakkingen gikk en del raskere denne morgenen kunne jeg fokusere mer på å få varmen. Ikke lett med 3-4 cm snø på bakken og kun nedoverbakke de første kilometerne. Ble enda en lang sykkeldag, mye grus og til og med litt asfalt. Fikk ikke varmen i dag, og hadde en av de mentalt tøffeste dagene i mitt liv. Begynte å drømme om varm biff på Malungen Gjestegård, men da den var sesongstengt følte jeg plutselig at det var veldig langt til land…

Åpen hytte

Var ikke annet enn å gjøre enn å sykle videre. Så på kartet at det var noen stuer i skogen, og en av disse var T-merket. Om ikke denne var låst, ville den i hvert fall ha ved og da kunne det fyres i ovnen. Ikke mange kilometerne senere fant jeg hytta. Den var heldigvis åpen og verden var straks mye lysere – ved og varme!

Fantastiske stier

Lengste dagen

Dag 5 skulle bli turens lengste. Bosset (det som tannhjulene bak sitter på) begynte å glippe litt, så jeg turte ikke sykle mer på sti enn nødvendig. Første stopp ble Eidsvoll, og der ble det en burger. Følte at den var innafor. For å være høflig dro jeg bortom Eidsvoll-bygningen, men ingen var hjemme.

Opp Sjonken

Syklet opp fra Sjonken og bega meg utpå en skikkelig klatring opp Gruvelia. Når jeg nådde toppen så sjekket jeg klokka og begynte å vurdere om jeg skulle sykle helt hjem i dag, eller overnatte ved foten av Nordmarka. Jeg ønsket minst av alt å fryse en natt til og bestemte meg for å ta avgjørelsen når jeg nådde Hakadal. Klokka nærma seg 18 da jeg stod der ved Løvenskiolds port.

Jeg sjekka sekken for kaldmat og tok en rask beregning. Jeg var ganske sulten, men jeg visste også at jeg kunne lure kroppen ved å dytte den full av sukker og fortsette i ca to timer til...
Bagasjen

Målet nådd

Alt av sukkertøy og raske karbohydrater ble plassert lett tilgjengelig. Tøyde og strakk meg litt før jeg tok stigningen fatt. 7-8 km med oppoverbakke før Nordmarkaplatået. Akkurat nå var det en skikkelig prøvelse, jeg var godt nedi jordkjelleren! Herfra var det imidlertid ganske grei kjøring hjem. Hadde konstant noe søtt i munnen den siste halvannen time. Nådde etter hvert Maridalsvannet, som vanlig krydde det av syklister der. Det var ekstra deilig å kunne sykle fra en del av dem, vel vitende at jeg hadde fortsatt 15 kg på sykkelen, nesten 10 timer i bena denne dagen og nærmere 42 timer totalt.

Å nå sjøen var lettere sagt enn gjort, til slutt ente jeg opp ved Operaen og fikk endelig satt hjulet og skoa i fjorden som et tydelig bevis på at målet var nådd. At det ble sendt opp fyrverkeri fra Ekeberg sekundet etterpå gjorde ikke finalen noe dårligere.

Oppsummering

Jeg lærte ekstremt mye, både om fjell, sti, utstyr og ikke minst meg selv. Alt handler om å sette seg et mål, gjennomføre det og ikke minst utfordre seg selv underveis. Dette er både den verste og beste turen jeg har hatt. Jeg gjennomførte solo, og det har sine fordeler og ulemper. Man har ingen å støtte seg på, men i gjengjeld heller ingen å ta hensyn til. Utstyrsmessig må jeg si meg fornøyd. Sykkelen (Surly Krampus) fungerte upåklagelig til dette bruket. Bagger og sekker gjorde også jobben. Soveposen var litt kald med tanke på tiden av året jeg syklet på, neste tur blir på sommeren. Har også lært at jeg hadde med litt for mye mat.

Tips:

Planlegg godt. Test utstyret godt på forhånd, og lær deg å pakke riktig. Jeg hadde alltid vindjakka, regntøy, tørre hansker og dagens rasjon lett tilgjengelig i sekken.
Stemning_1

Stemning

Stemning